Å seile sin egen sjø

28 år gamle Regine Bugge er fra Lofoten. I mange år har hun stått og egnet liner for andre, nå er hun lei. Regine kjøper sin egen sjark, og kjæresten mønstrer på som mannskap.
Det er et liv i sjøgang, med digre torsker og glefsende steinbit, med nattarbeid og dårlige fangster. Er det et godt liv? Og hvordan går det med kjærligheten når de snubler over hverandre døgnet rundt i sjøgang og fiskeslo?
Vi følger de to på lofotfisket, og seinere på finnmarks-kysten der de håper å tjene litt penger på linefisket etter hyse og steinbit.

45 år gamle Øystein Ludvigsen er den siste som livberger seg på Hysvær, langt vest på Nordlandskysten. Han har 150 villsau og 40 ærfugl som gir fin dun til dyner, men det Øystein liker best, er å lete etter drivgods. Han vil bygge en kafe av drivtømmer langt der ute i havet og servere grillet villsau og fisk.
En dag driver det i land en stor bøye fra havet som kan brukes til vedovn, og Øystein finner ut at kafegjestene kanskje vil sette pris på et oppvarmet utebad der ved polarsirkelen.

I Austevoll sør for Bergen bor Nils Olav Solbakken. Han er en av de få som fortsatt kan kunsten å bygge en oselver. En båttype som har vært bygget side vikingtiden. Men Nils Olav og Sara, hans koselige, lurvete hund – driver også med andre ting. De lager ”lubbesild” – og de rigger opp den gamle gavla-båten til makrelldorging i håp om å bli rik. Sara har elles et nært forhold til de fleste hannhundene på Storebø.

Noen mil sør for Bergen bor den 82 år gamle Magnus Røttingen.
Han har drevet sin egen østerspoll siden mellomkrigstiden, men nå er både Magnus og Østersanlegget på hell. De daglige gjøremålene går litt tygre – men fortsatt auser han prammen i evig kamp mot vestlandsregnet, dyrker østers, og tøffer rundt til kundene i sin gamle snekke.


Personene i Å seile sin egen sjø har en livsstil som står i kontrast til de fleste av oss, og spørsmålet om hva som egentlig er ”det gode liv” vil kanskje surre litt rundt etter forestillingen.